Søsken vår/sommer 2016 London

Anonim

SØSKEN VÅREN2016010

SØSKEN VÅREN2016011

SØSKEN VÅREN2016012

SØSKEN VÅREN2016013

SØSKEN VÅREN2016014

SØSKEN VÅREN2016015

SØSKEN VÅREN2016016

SØSKEN VÅREN2016017

SØSKEN VÅREN2016018

SØSKEN VÅREN2016019

SØSKEN VÅREN2016020

SØSKEN VÅREN2016021

SØSKEN VÅREN2016022

SØSKEN VÅREN2016023

SØSKEN VÅREN2016024

SØSKEN VÅREN2016025

SØSKEN VÅREN2016026

SØSKEN VÅREN2016027

SØSKEN VÅREN2016028

SØSKEN VÅREN2016029

SØSKEN VÅREN2016030

SØSKEN VÅREN2016031

SØSKEN VÅREN2016032

SØSKEN VÅREN2016033

SØSKEN VÅREN2016034

SØSKEN VÅREN2016035

SØSKEN VÅREN2016036

SØSKEN VÅREN2016037

SØSKEN VÅREN2016038

"Jocks are bastards" var mer eller mindre innholdet i J.D. Salinger-sitatet fra The Catcher in the Rye som gikk foran Søsken trekantens vårmanifest. Men showet som fulgte var mer pitcher enn catcher, mer skjevt enn rug. Hvis det var en ode til college-fotball – komplett med en håndfull cheerleaders hellet eller snøret inn i andre hud-sportsklær – må du forestille deg et college der Russ Meyer var dekan. Og hvorfor tre ikonoklastiske briter med et tidligere øye for punkisk moro-poking skulle gripe inn i dette spesielle emnet, ble bare delvis avklart av manifestets blide referanse til «vanhelligelse av mannlige subkulturer».

51.5073509-0.1277583

Les mer