Feil vær spesialkommisjon 'Sentient Manifestation' med konsept, kunstnerisk ledelse og fotografi av Predrag Pajdic og tekst av J. L. Nash. Denne hjemsøkte historien ble filmet på Porto gamle kirkegård like ved siden av feil vær-butikken. Alle klær fra SS12 WW utvalg : Armando Cabral, Stephan Schneider, Dries Van Noten, Wrong Weather, Common Projects, YMC, One-T-Shirt, L.G.R. og March Lab.
* * *
Da han tok seg gjennom den gamle kirkegården, tok han seg tid til å ta en pause for å se på forskjellige navn og datoer, berøre blomster og steinformasjoner til han så en bygning foran seg, ved enden av banen. Ikke som han noen gang ville huske det, men hans hjerteslag ble raskere og fottrinn ble lettere til han gikk inn i det lyse rommet. Et høyt tak med vinterhage-lignende vinduer strømmet lys over skuldrene hans, og han la seg på gulvet for å bade i solens energi, og ladet seg opp blant de dødes skygger.
Det kan ha gått et par minutter, det kunne ha vært en time, men tiden forsvant rundt denne portalen, og da han åpnet øynene, sto en refleksjon av seg selv nær ham og så på ham. Da han trodde han var i en drøm, ristet han på seg selv, men da han så seg rundt kunne han ikke lenger se døråpningen som han hadde kommet inn gjennom og snudde seg til seg selv og prøvde å snakke.
Å si at jeg ble fortalt av en gammel sigøyner, sent en kveld da lampelyset flimret i øynene til barn for lenge fra sengene deres, at jeg burde forvente deg, ville være en løgn designet for å distansere meg fra mangelen på overraskelse som tjener opp på dette tidspunktet for anerkjennelse. Men hvordan kunne jeg ikke kjenne deg? Det er en del av meg som er ukomfortabel og redd for at du skal fange blikket mitt og kjenne meg, men det gjør du allerede. Det er poenget. Du kjenner hele meg, og selv om jeg er opptatt av å se skjønnheten jeg tror på, holder du også på det stygge jeg synes jeg skjuler. Kastet jeg mynter, tegnet mandalaer; forsøke å kalle opp de vandøde eller trylle frem din tause kunnskap? Da jeg gikk innenfor disse veggene, overskygget av deres storslåtte historie, skapte jeg en skillevegg av karakter av en eller annen ond magi? Fuglene står stille og vinden har falt. Til og med solstrålene strømmer inn gjennom vinduene som om de var iscenesatt, og du er her med meg, en kinestetisk påminnelse om at det kanskje er noe mer, og i så fall forventer du at jeg skal pleie deg, mate deg? Er du løftet om noe mer eller rett og slett en reflekterende rus, en positiv hallusinasjon av hvem jeg tror jeg burde være?
Det merkelige med sansning er at den legemliggjør ens iboende potensial for å oppnå opplysning, og inntil man står overfor et slikt vesen eller en slik forståelse, blir ethvert begrep om perfeksjon eller renhet eller til og med skjønnhet skjemmet av forholdene til kjødet og dette livet- stat. Han trodde han så englevinger fra skuldrene av dette ekkoet av sin egen likhet, og var klar over at kantene på fjær virket svidde.
Når jeg blir mer klar over at pusten din er min pust, vil jeg omfavne deg, holde deg; spise deg for å returnere deg til den delen av meg jeg normalt ikke kan se for meg. Kanskje det er synd å være en sjeleeter, en fullendelse unaturlig, men her er du; større enn livet, mitt bevis på alt det andre, ble til kjøtt og uansett, hvor skulle jeg begynne? En kjærlighetshandling. Det som kreves er en kjærlighetshandling. Fortsatt ingen lyd fra fuglene og himmelen er den samme som da jeg kom inn på dette stedet. Er jeg i en mild, stille skjærsild? Og hvis det er det, når døde jeg? Hvorfor vet jeg ikke om jeg er her eller der, og hvorfor høres ikke stemmen min over hjerteslag? Jeg trenger at du forteller meg, snakk med meg, avslører for meg, alt annet enn ingen ord passerer mine lepper og tusen spørsmål faller bort når jeg ser at den mest perfekte delen av meg eksisterer ganske adskilt, men fortsatt med en usynlig, navleforbindelse, jeg føler det. Jeg føler med deg.
Hvis du står overfor sjelen din i en merkelig tidsportal, vær sikker på at du har tusen spørsmål å stille som forberedelse; sørg for å ha øvd på dem til de er tause, for det er mer sannsynlig at i det øyeblikket perfeksjon og skjønnhet – den sanneste av perfeksjoner og skjønnhet, det vil si din egen, vises, vil du bli overveldet av kjærlighet. Alt levende eller dødt vil lukte som den søteste frangipanis, de mildeste rosene eller kanten av en bikube, og du vil glemme spørsmålene dine.
I begynnelsen av denne erkjennelsen av din fullkomne perfeksjon, din allmakt, din kraft. Jeg lengter etter deg, jeg er tom uten deg og vi skal ennå snakke. Du med dine forkullede vinger og meg med livet mitt som ennå ikke er levd. Jeg elsker deg, min sjel, mitt hjerteslag. Jeg elsker deg.
Lukten av hans egen skjønnhet er uten tvil den ene tingen som overveldet sansene hans og hjerteslagene tok fart da sjelens vinger omsluttet ham, ettersom hjertebanken av motet hans ble sterkere og teksturen til alt potensialet han bar, strøk. hans kjød inntil det ikke lenger var noen forskjell i sensasjon mellom de to.
* * *
En eksklusiv redaksjon/historie på oppdrag fra Wrong Weather.
Med Edir & Hugo Rodrigues fra Elite Lisboa
Assistert av Christina Miguel & Darius Meibodi
Konsept, kunstnerisk regi og fotografering: © Predrag Pajdic, 2012
Tekst: © J. L. Nash, 2012
