Siden Raf Simons ankom Dior, har Christian Dior selv blitt gjenopplivet, restaurert som kilden til husets mytologi. I dag ga Kris Van Assche sitt eget bidrag ved å heve ham som den originale hommen Dior, ved å bruke elementer fra den magiske Christians arbeid og garderobe for å lage en av hans sterkeste kolleksjoner til Dior Homme.
Styrken lå i den finslipte detaljen. Nålestripene til Diors egne Savile Row-drakter ble gjengitt i utallige versjoner: smale, brede, uregelmessige, broderte, gjengitt i skinnstrimler. Prikkene på silkeslipsene hans var brodert over jakker, bukser, skjorter, vesker og sko. Liljekonvallen som Dior trodde var hans lykkebringer, dukket opp som et trompe l'oeil-broderi som tittet fra en lomme, dekket en skjorte eller som en jacquardstrikk.
Da han studerte livet til mannen Dior, ble Van Assche fascinert av hvor overtroisk han var. Veiledet av et sitat fra Goethe, «Overtro er livets poesi», trakk Van Assche ikke bare på blomsten, men også stjerne-, hjerte- og myntmotivene som Dior satte pris på for de subtile, delikate detaljene til tiepins og brosjer. Et rosebroderi funnet i Diors couture-arkiv ble blåst opp som et bilde på enorme, svingende kåper (de er i ferd med å forme seg som høstens must-have i Paris).
Formaliteten i samlingen - ofte tredelt, noen ganger fireknapper - var ny. Van Assche har vanligvis, etter egen innrømmelse, holdt seg til et klonlignende forslag om "bruksklær, jeans og joggesko." Det som var smart her var inkorporeringen av streetwear i skredderarbeidet. Makro: en parkas klippet av en kraftig japansk nylon i khaki, eller en bruksjakke i samme nylon, begge lagdelt over nålestripedresser. Mikro: en nylonlastlomme på nålestripebukser, en enkelt glidelåslomme på det ene ermet på en blazer. Van Assche sa at han «påtvang mer variasjon» på seg selv. Og det betyr at til høsten vil det være flere valgmuligheter for l'homme Dior.
48.8566142.352222