Tidevannet har snudd. En gang i tiden hang Sacais herreklær på skinner i et utstillingsrom uten mye selskap i veien for besøkende. Derfra var det en presentasjon om utstillingsdukker til noen få tidlige brukere i et nesten stille galleri. Det var tider. Dagens livepresentasjon virket ikke bare fullpakket fordi hver av de tjueseks modellene sto vendt mot et speil, noe som i hovedsak doblet antall kropper, i tillegg til å tilby 360-graders utsikt over en kolleksjon som ofte ser annerledes ut fra alle vinkler. Det virket stappfullt fordi rundt hver modell var det en håndfull redaktører som sang Jeg vil ha det, jeg vil ha det, jeg vil ha det.
48.8566142.352222