Tom Ford er et flott eksempel på motens handlings-/reaksjonsdialektikk. Etter en vårkolleksjon mettet med intense, spennende farger, ble han svart for høsten. Og etter sesonger med hyperattenuert skreddersøm, viste han bare to dresser denne gangen, og la vekten solid på sportsklær, "for å fange den andre siden av kundens liv," som han klokt sa det under dagens presentasjon. Og så solid sportstøy! Voluminøse toppfrakker virvlet rundt en komfyrrørssilhuett; en coyote-foret parkas pakket inn en bouclé-lignende genser (garn håndspunnet i Peru, håndstrikket i Italia); grå shearling over en grå kashmir-hettegenser ... du skjønner. Og ingen premier for å gjette hvorfor denne "andre siden" plutselig skulle ha blitt viktig. Ford selv trenger nå slike klær (brune sko, for Petes skyld) når han går tur med sin pjokk, Jack, i Hyde Park.
Ting ble enda bedre da Ford skrudde ned volumet, som i en dunfylt taupe blazer og en beintonet mac (estetisert, hevdet han, med en prosess som fjerner den karakteristiske gummiaktige aromaen). Men det mest talende tillegget til Fords nylig uformelle høstrepertoar kan godt ha vært trenere. Han kalte dem «tennissko». Sa at han hadde motstått dem for alltid, eller i det minste "til jeg kunne finne ut hvordan jeg skulle gjøre dem særegne." Hemmeligheten? De er produsert ved hjelp av håndpoleringsteknikken som brukes på Fords dress-sko: tre dager per par, for å gi en skinnende aldret-i-tre-effekt.
En slik besatt oppmerksomhet på detaljer har alltid vært Fords visittkort. Når varen fortjener oppmerksomhet, kan resultatet bli fantastisk. Og slik var det med høstens kveldsklær. Alle som trenger fargen deres, kan finne den i skinnende jacquardjakker i silke, i eksotiske ikats, eller i teksturer så frodige at de nesten kunne ha vært devoré. Og det var fortsatt farger andre steder i kolleksjonen: et pift av chartreuse gled inn i en haug med kasjmirgensere, et velsmakende utvalg av kryddertoner midt i det urbane trekullet.
40.714353-74.005973