Ord av Didder Rønlund Jeg falt pladask for alle Henrik Vibskov sine særheter og nysgjerrige ideer – ja, for hele energien og atmosfæren til samlingen, inne i Carlsbergs store tappehall. Og enda en gang falt jeg for mannen selv, og steinansiktet hans da han stokket inn og tok buen hans. Altså hva det heter, når designerne går på pallen, etter finalen, og mottar applausen sin. Jeg så menn i mange typer bukser og enda flere farger, jenter som ikke holdt tilbake, og alle som hadde på seg de samme rare skoene, som sannsynligvis kunne oppnå en helsemerking. Noen av Vibskovs karakteristiske hatter, med en høy, rund krone, muntret deg faktisk opp. Bruk dem til hva som helst, selv med en fin pels, hvis du har en. Et spesielt tillegg til dette – pluss vester, jakker, ryggsekker, skjorter, kjoler og bluser i provoserende trengsel – var Henriks skarpe blikk for kommersielle klær, for butikker og målgrupper, som verken ønsker å eie skreddersydde dresser eller slips. Du trenger et formidabelt talent for å inneholde alt det. Og det talentet har Henrik Vibskov.