"You go back to her, and I go back to black," sang Amy Winehouse, og dette er en sang som Yohji Yamamoto kunne ha sunget. Mote er en hard elskerinne, og mens en annen sesong churned ut vognlaster av nye og forbedrede i andre merkevarer, gikk han tilbake til den akromatiske konstanten i universet sitt.
Det var åpenbart at mens Yohji resirkulerte fortiden, gjorde han det ikke ved å gi ut gamle kjærligheter på nytt. Han er mer typen som tar en kniv til sin egen arv. Noen typiske yohjismer ble utstilt - flere jakkeslag, dekonstruksjoner, synlige og uferdige sømmer, lag på lag med papirtynt materiale - men de ble gjenbrukt og skjøtet sammen. En stripe av hvitt rant gjennom kunstferdige muslinger, og alle hadde en form for sammensydd sår på seg - kirurgen er ikke for forsiktig med cut'n'sew. Forhandlere elsker Yamamotos svarte jakker, og vi kunne telle veiene på rullebanen etter hvert som variasjoner dukket opp. Represalien fra gamle troper rundt nomadisme og resirkulering kom tydelig frem i de todelte genserne grovhugget sammen. Bukser med brede ben a-la-Yohji føltes friske og kjente på en gang, noe som beviser at når motehjulet snurrer, blir verden gjenskapt. Én modell så ut som mannen selv, bare et halvt århundre yngre, helt mørk dress og flott hatt. Det eneste som manglet var glimtet i øyet. "Ha en fin Yohji," foreslo invitasjonen, og det var mange å velge mellom, om enn litt mørbanket og forslått.
"Fortiden kan brukes til å skape moderne ting," sa han senere, og denne pusten i svart var tydeligvis hans måte å sentrere seg selv på, etter tidligere sesonger som var mer intensive enn de hadde vært på en stund. Og husker du Lost Yohji-merknadene? Det hadde vært en anelse der, men da er etterpåklokskap 20/20. Da han kom ut for å ta en bue, uvanlig pyntet med skinnende kuler, pekte han på sølvarmbåndet sitt. Ingenting Yamamoto gjør det meningsløst, så lanseringen av smykker kan ikke være så langt unna. Nå som han nuller på seg selv, hvem vet hva annet han har fått med seg de lange ermene.
48.8566142.352222